Opprinnelsesland : Belgia.
Bruksområde : Liten vakt- og selskapshund.
Klassifikasjon F.C.I. :
Gruppe 9 - Selskaps- og miniatyrhunder.
Seksjon 3 - Små belgiske raser.
Ingen brukskrav.
Kort historisk sammendrag : De tre rasene (Griffon Bruxellois, Griffon Belge and Petit Brabançon) stammer alle fra en liten strihåret hund kalt "Smousje", som levde i Brüssel-området i århundrer.
I 1800-årene ble blodslinjer fra blant andre ruby King Charles Spaniel og Mops blandet inn, og dermed fikk man frem sort, kort pels og ikke minst dagens karakteristiske rasetype. Disse små hundene er svært våkne og oppmerksomme, og ble avlet til å vokte hestedrosjene og holde stallene fri for gnagere.
De første Griffon Bruxellois ble registrert i L.O.S.H. (The St.Hubert stud book) i 1883. Disse hundene var Topsy (L.O.S.H. nr.163) og Foxine (L.O.S.H. nr.164). Rundt år 1900 hadde rasen blitt svært populær, sammen med andre raser, mye takket være adelen og da spesiellt Dronning Marie-Henriette av Belgia. Rasens popularitet vokste utover landegrensene og mange eksemplarer ble eksportert til andre land.
Helhetsinntrykk : Liten selskapshund; intelligent, harmonisk, våken, stolt, robust, tilnærmet kvadratisk; med god beinstruktur, men samtidig med elegante bevegelser og konstruksjon. Tiltrekker seg oppmerksommhet med sitt nesten menneskelige uttrykk.
Griffon Bruxellois, Griffon Belge og Petit Brabançon er forskjellige kun gjennom pels og farge.
Viktige proporsjoner : Kroppslengden fra skulderleddet til sittebensknuten så lik mankehøyden som mulig.
Adferd / Temperament : Avbalansert liten hund, våken og stolt. Svært knyttet til sin eier. Vaktsom, men hverken sky eller aggressiv.
Hode : Mest karakteristiske del på hunden, mest påfallende.
Ganske stort i forhold til kroppen, med et nesten menneskelig uttrykk. På de strihårede variantene er pelsen hard og strittende, lengere over øynene, på pannen, kinn og hake og former hodepelsen.
Skalle : Bred og rund. Godt hvelvet panne.
Stopp : Meget godt markert.
Nesebrusk : Svart. Ansatt på samme linje som øynene. Bred med godt åpne nesebor. Snutespissen godt bakoverliggende; sett i profil er haken, snuten og pannen på samme plan.
Snuteparti : Meget kort inklusive nesebrusken, som ikke må være lengere enn 1,5cm. Grov feil og dårlig uttrykk dersom ikke oppstopper eller om nesebrusken ligger under nivået til øynene.
Hos Petit Brabançon kan en korrekt snute se lengere ut fordi den ikke har mustasje slik de to andre typene har.
Lepper : Sorte. Over- og underleppen møtes i tett kontakt, stramme. Overleppen ikke hengende, dekker ikke underleppen. For løse lepper ødelegger det ønskede inntrykket.
Kjeve / Tenner : Underkjeven bøyet oppover, bred, ikke spiss; kommer frem foran overkjeven. Underbitt. Jevne fortenner, på linje og helt paralelle i over- og underkjeven. Skal ikke vise tenner og tunge når munnen er lukket. Hakens bredde og markering meget viktig. Komplett sett fortenner.
Øyne : Ansatt godt fra hverandre, store og runde, aldri utstående. Brune, så mørke som mulig. Hvitt skal helst ikke sees. Stramme, svarte øyelokkrender. Små, ovale eller lyse øyne er ansett som feil.
Ører : Små, høyt ansatte med tilstrekkelig avstand. Bæres halvt stående eller fremoverfallende. For store ører som faller til siden av hodet er uønsket.
Kuperte ører skal væres spisse og stående. Ørekupering er ikke tillatt i Norge, og det medfører at kuperte hunder ikke får delta på norske utstillinger.
Hals : Middels lang, går harmonisk over i skulderen.
Kropp : Lengden nesten lik mankehøyden. Hovedinntrykket er en liten kvadratisk, kraftig hund.
Manke : Lett markert.
Rygg : Rett, kort, sterk.
Lend : Kort og muskuløs, meget lett hvelvet.
Kryss : Brett og flatt, eller bare meget lett avfallende.
Bryst : Bredt, rekker til albuene. Markert brystbein, gir et lett fremtredende forbryst. Godt hvelvede ribbein, ikke tønneformet eller flatt.
Underlinje : Lett opptrukket, tydelige flanker.
Hale : Høyt ansatt båret ganske høyt. Bæres oppover med spissen mot ryggen, dog uten å berøre ryggen eller være ringlet. Naturlig kort, haleknekk, eller ringlet hale er ansett som en grov feil.
En kupert hale er avkortet til 2/3 lengde. Halekupering er forbudt her i Norge, og det medfører at halekuperte hunder ikke får delta på norske utstillinger.
Lemmer :
Forlemmer :
Helhetsinntrykk : Paralelle, god beinstamme, tilstrekkelig bredstilt.
Skuldre : Normalt vinklet.
Albuer : Godt tilliggende.
Mellomhånd : Sterke.
Poter: Små, runde, verken inn- eller utoverdreide. Godt knyttede. Tykke tredeputer, så mørke som mulig. Svarte klør foretrekkes, så mørke som mulig.
Baklemmer :
Helhetsinntrykk : God beinstamme, helt paralelle, vinkelen er i balanse med forbeina.
Knær : Tilstrekkelig vinklet.
Haser : Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide.
Mellomfot : Sporer ikke ettertraktet.
Poter : Som forpoter.
Bevegelser : Kraftige, paralelle, med godt fraspark.
Pels :
Hårlag :
Pelskvalitet :
Griffon Bruxellois og Griffon Belge er strihåret med underull. Naturlig stri, lett bølget, ikke krøllet, trimmet. Pelsen lang nok for å kjenne strukturen. For lang pels ødelegger silhuetten og er ikke ønskelig. Silkeaktig eller ullen pels er ansett som en alvorlig feil.
Petit Brabançon er korthåret. Hardt, flatt og glinsende, maks 2 cm lang.
Hodepels : Hos Griffon Bruxellois og Griffon Belge. Skjegg og mustasje starter under nese-øye aksen og går fra øre til øre, dekker snutepartiet og kinnene med tykk pels lengere enn på resten av kroppen. Pelsen over øynene er lengere og danner øyenbryn.
Farge :
Griffon Bruxellois : Rød, rødlig. Litt sort tillatt på hodepelsen.
Griffon Belge : Svart, black/tan. Tan tegningene klare og rene. Finnes på forbeina fra pote til håndrot, på bakbeina fra poten til hasen, på brystet, kinnene, haken, over øynene, på innsiden av ørene, under halen og rundt anus.
Tillatt at svart pels er blandet med rød-brunt, men ren, svart pels og black/tan er foretrukket.
Petit Brabançon : De samme fargene som hos de to andre typene. Sort maske. Grå hår i masken hos eldre hunder er ikke en feil.
Hos alle tre typene tolereres noen få hvite hår i brystet, men det er ikke ønskelig.
Vekt :
Fra 3,5 til 6 kg.
Feil : Ethvert avvik fra de foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
- Øyne: små, ovale, lyse.
- Sammenvokste tær.
- Høye forbensbevegleser.
Grove feil :
- Hale: Naturlig kort, ringlet, haleknekk.
- Silkeaktig eller ullen pels.
Diskvalifiserende feil :
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Manglende pigment på nesebrusken, annen farge enn svart.
- Synlig tunge når munnen er lukket.
- Skjev kjeve.
- Overkjeven går ut over underkjeven.
- Annen farge enn standarden tillater; som grå, blå, blå/tan, brun/tan, leverfarget.
- Hvite flekker.
NB : Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass i pungen.
←hjem |